”In cursul vacantei am constatat o nevoie acuta de a schimba domiciliul. Acest sentiment l-am trait și mai înainte, caci am dorit pentru copiii nostri sa invete limba si cultura romana. Cu toate acestea, am ales atunci sa nu ne mutam din Naustdal, in ciuda sacrificiilor care au fost necesare. Mutarea din Naustdal inseamna parasirea familiei apropiate si a locurilor care ne-au motivat acum 10 ani sa ne stabilim aici. Parasim prieteni si vecini buni si apropiati, servicii sigure si interesante, buni colegi care ne sustin. Ne parasim caminul unde am investit mult timp si bani pentru a crea cele mai bune conditii pentru copiii nostri”
Scrisoarea familiei Bodnariu catre Serviciul Barnevernet:
Dorim sa va aducem la cunoastinta mutarea noastra din (Comuna) Naustdal.
Dupa ce am primit copiii inapoi la inceputul verii, toata familia a plecat in vacanta in Romania, unde am hotarât sa rămânem definitiv.
Vacanta de vara a venit la timp si absolut necesara pentru noi. A dat familiei si in special copiilor acea liniste si siguranta de care aveam nevoie, de care din pacate nu aveam parte in Naustdal.
In cursul vacantei am constatat o nevoie acuta de a schimba domiciliul. Acest sentiment l-am trait și mai înainte, caci am dorit pentru copiii nostri sa invete limba si cultura romana. Cu toate acestea, am ales atunci sa nu ne mutam din Naustdal, in ciuda sacrificiilor care au fost necesare. Mutarea din Naustdal inseamna parasirea familiei apropiate si a locurilor care ne-au motivat acum 10 ani sa ne stabilim aici. Parasim prieteni si vecini buni si apropiati, servicii sigure si interesante, buni colegi care ne sustin. Ne parasim caminul unde am investit mult timp si bani pentru a crea cele mai bune conditii pentru copiii nostri.
Noi renuntam acum la toate acestea, ceea ce pentru noi inseamna plata unui pret foarte mare. Dar o facem pentru ca pentru noi viata este imposibila in sistemul protectiei copilului din Naustdal, un factor atotcuprinzator si mereu prezent in viata noastra. In cursul sederii in Romania am remarcat progres si dezvoltare pozitiva la copiii nostri. Aici ei au reusit sa se relaxeze, sa simta siguranta ca nu vor fi despartiti intre ei, ca noi toti vom trai impreuna. Ca nimeni nu vine dintr-o data ca sa-i ia si sa-i desparta de familie pe termen nelimitat.
Copiii nostri au fost traumatizati grav in procesul initiat de Serviciul Barnevernet inainte de Craciunul anului 2015. Inca de cand s-au intors in familie, au fost ingrijorati ca acel proces se va repeta. Noi am incercat sa comunicam aceste lucruri Protecției Copilului din Naustdal, dar nu am fost auziti.
Parerea noastra este ca Serviciul de Protecție a Copilului nu poate satisface nevoia de securitate, pace si stabilitate a familiei. In plus, credem ca acesta nu ne intelege copiii si necesitatile lor individuale. Intreaga familie – adulti si copii – simte activitatea instituției ca ceva distructiv. In acelasi timp, nu ni se da sansa sa procesam, sa reparam, sa gasim un echilibru si sa mergem mai departe. Simtim ca Serviciul Protecției Copilului nu este receptiv la semnalele noastre si ca, in primul rand, se concentreaza la propria nevoie de respect și recunoastere a puterii.
Protecția Copilului nu a luat nicidecum in seama critica adusa de experți in cadrul sedintei Comisiei din Consiliului Judetean (Fylkesnemnda). Aceasta lipsa de profesionalism este o catastrofa pentru familia noastra. Avem impresia ca nu exista nimic in sistem care sa controleze, să previna sau sa corijeze erori si lipsuri consecutive in activitatea instituției, nici macar atunci cand activitatea acesteia este mai mult distructiva decat de ajutor. Totodata, vedem ca administratia comunala, prin persoana Primarului, protejeaza Protecția Copilului si apara toate actiunile acesteia, in ciuda faptului ca nu are acces la caz sau cunostinta despre detalii. In fata activitatii curente prestate de Serviciul Barnevernet simtim ca suntem lipsiti de orice protectie juridica.
Este foarte trist ca Serviciul de Protecție a Copilului din Naustdal este incapabil sa realizeze ca actiunile si hotararile sale au un efect negativ asupra copiilor nostri, asupra familiei, inclusiv asupra familiei extinse si societatii din care am facut parte. Noi, care trebuie sa traim cu Barnevernet ca factor permanent in viata noastra, îl percepem ca neprofesional, lipsit de empatie, inuman si incapabil de a vedea valoarea familiei si a legaturilor importante dintre parinti si copii.
In cursul vacantei, impreuna cu toata familia am vazut ca copiii au fost mai putin incordati. In acelasi timp s-a restabilit contactul parinti – copii. In aceasta vara copiii si-au exprimat dorinta de a nu se reintoarce la Naustdal și chiar dupa ce am hotarat ca nu ne vom reintoarce, copiii si-au exprimat ingrijorarea ca ne vom razgandi.
Stim ca nu suntem infailibili si ca am gresit in calitate de parinti. Dupa reintoarcerea copiilor acasa am avut o colaborare buna cu specialisti, care ne-au evaluat ca familie si ne-au sfatuit despre abilitati parentale. Din asta am iesit mai puternici, dar Protecția Copilului nu pare sa fi luat în considerare acest lucru. Noi vom rămâne în contact cu acești specialisti și în acelasi timp am luat legătura cu specialisti români, care vor urmari evolutia familiei noastre si eventual ne vor ajuta în procesul prin care trecem.
Experienta familiei cu Barnevernet este inca proaspata, iar traumele manifestate sau latente sunt incalculabile. Unele lucruri pot fi corijate, altele poate niciodata nu vor fi lecuite. Nimeni nu se poate pronunta, dar avem speranta si credinta ca timpul va vindeca complet familia noastra.
Salutari de la Parinti ”
Her er brevet Bodnariu sendte til Barnevernet i Naustdal:
«Melding om flytting
Vi vil med dette gjøre dere kjent med at vi flytter fra Naustdal.
Etter å ha fått tilbake våre barn tidligere i sommer reiste hele familien på ferie til Romania. Her har vi besluttet å bli fastboende.
Sommerferien kom meget beleilig og var absolutt nødvendig for oss. Den ga hele familien, især barna, den ro og trygghet som vi trengte, men som vi dessverre ikke lenger kunne få oppleve i Naustdal.
Under vår ferie har vi kjent på et akutt behov for å skifte bosted. Dette er en tanke vi også har hatt tidligere, da vi har villet at barna skal lære rumensk kultur og språk. Likevel har vi tidligere valgt å ikke flytte fra Naustdal med alle de ofre som det innebærer. Ved å flytte fra Naustdal forlater vi vår nærmeste familie og stedene som var årsaken til at vi flyttet til Naustdal for 10 år siden; vi forlater våre gode og nære venner og naboer; vi forlater trygge og spennende jobber med støttende og gode kolleger; vi forlater vårt hjem som vi har investert alt av tid og penger i for å skape den beste barndom for våre barn.
Vi velger nå bort alt dette, hvilket er en meget høy pris for oss å betale. Vi gjør det likevel fordi det er umulig for oss å leve med Naustdal barneverntjeneste som en altomfattende og alltid tilstedeværende faktor i våre liv. Under oppholdet i Romania, har vi sett fremgang og trivsel hos våre barn. Her har de kunnet senke sine skuldre og føle seg trygge på at de ikke skal skilles fra hverandre og at de skal bo sammen med oss. Ingen kommer plutselig og henter dem og holder dem adskilt og fra sin familie på ubestemt tid.
Våre barn ble sterkt traumatisert av prosessen barneverntjenesten igangsatte før jul i 2015, og helt siden de kom tilbake til familien, har de bekymret seg for at prosessen skal gjenta seg. Vi har forsøkt å formidle dette til barneverntjenesten i Naustdal, men er ikke blitt hørt.
Vi opplever ikke at barneverntjenesten respekterer avtalen vi inngikk i fylkesnemnda. Vi opplever heller ikke at barneverntjenesten tar inn over seg de fagkyndige råd som der ble gitt. Barneverntjenesten synes ikke å evne å forstå at akuttplasseringen var svært traumatisk, særlig for barna som ikke har de samme forutsetninger som oss voksne til å forstå hva det er som skjer rundt dem.
Vi opplever at barneverntjenesten ikke er vár for familiens behov for trygghet, ro og stabilitet. Vi opplever heller ikke at barneverntjenesten forstår våre barn og deres individuelle behov. Hele familien – voksne og barn – opplever barneverntjenestens arbeid som destruktivt, samtidig som vi ikke gis anledning til å bearbeide, reparere, stabilisere og utvikle oss. Vi opplever ikke at barneverntjenesten er lydhør overfor oss, og at barneverntjenesten i Naustdal først og fremst har fokus på dens eget behov for anerkjennelse og respekt.
Barneverntjenesten har ikke på noen måte tatt korrektiv av den kritikk fagpersoner fremsatte under nemndsmøtet. Denne manglende profesjonaliteten er ødeleggende for vår familie. Vi opplever ikke at det finnes noe i systemet som kan kontrollere, hindre og korrigere fortløpende feil og mangler ved barneverntjenestens framgangsmåter, selv ikke når denne er mer ødeleggende enn hjelpende. Samtidig ser vi at kommuneadministrasjonen, ved rådmannen, beskytter barneverntjenesten, og forsvarer alle dens handlinger til tross for at han ikke har innsyn i saken og kjenner dens detaljer. I møte med barneverntjenestens løpende arbeid føler vi oss rettsløse.
Det er svært trist at barneverntjenesten i Naustdal ikke evner å innse at dens handlinger og beslutninger har en negativ påvirkning på våre barn, vår familie, vår storfamilie og det samfunnet vi har vært en del av. For oss som må leve med barneverntjenesten som en konstant faktor i livet, oppleves den som uprofesjonell, empatiløs, umenneskelig, og uten evne til å se verdien av familie og de viktige bånd som er mellom foreldre og barn.
Under vår ferie, med hele familien samlet, har vi opplevd barna våre som mindre anstrengte, samtidig som kontakten mellom foreldre og barn er blitt gjenopprettet. Barna har i løpet av sommeren selv ytret ønske om å ikke vende tilbake til Naustdal, og etter at vi besluttet å ikke reise tilbake, har barna uttrykt bekymring for at vi skulle ombestemme oss.
Vi vet at vi ikke er ufeilbarlige og at vi som foreldre også har gjort feil. Etter tilbakeføringen av barna har vi hatt et godt samarbeid med spesialister, som har gjort oppriktige vurderinger av familien vår og som også har veiledet oss foreldre. Vi er kommet styrket ut av dette, uten at barneverntjenesten synes å ta det til etterretning. Vi kommer til å opprettholde kontakten med spesialistene, samtidig som vi har tatt kontakt med rumenske spesialister som vil følge opp vår families utvikling, og som vil hjelpe oss i prosessen som vi nå befinner oss i.
Familiens erfaring med barneverntjenesten er fersk og de manifesterte og latente skadene er uoverskuelige. Noe kan bli rettet opp, mens annet kanskje aldri blir helt bra. Slikt vet man ikke, men vi har håp og tro på at med tiden vil vår familie bli fullt ut helet.
Med helsing,
Foreldra »
via Raymond Skorstad în Barnets Beste
agnus dei - english + romanian blog 